OM GÅRDEN


Johnsten
Det opprinnelige navnet var Jungstein. Det er usikkert hva det kommer av. Gravhaugene ved gården viser at den er gammel, antagelig fra Merovingertid, 600-800 etter Kristi fødsel.
Gården var tidlig selveierbruk og Tallak i Jungsten er nevnt 1340. 1464 var Værne Kloster eier av en part i gården. 1593 eier Kongen 4/5 av gården og Værne Kloster resten. Kongen står som eier av hele gården 1668 og var det til 1727, da Henrik Pedersen kjøpte gården. Henrik hadde da vært bruker av gården etter faren Peder Villadsen Augeberg som kom til gården 1666. Med sin kone eide Henrik også 1/3 av Aarneberg. Dette solgte han da han kjøpte Jonsten.

1658 ble gården pålagt å føre posten mellom Gipsund i Rygge og Fredrikstad. Til gjengjeld var gården fritatt for skyssplikt. 1668 ble gården fogdegård og under Henrik Pedersens tid var gården dragonkvarter.
Torger Larsen Dilling, som kom til Jonsten 1783 ved giftermål, kjøpte 1786 n Elvestad (118), som han solgte igjen 1811 for så å kjøpe Borgedalen 1812. Borgedalen var under Jonsten til 1816, da den ble overtatt av sønnen til den neste eieren av Jonsten. 1831 ble gården delt i to like deler, nedre og øvre Jonsten, idet eieren Henrik Gundersen solgte til svigersønnene, Christoffer og Anders Olsen. Brattholmene i Vansjø, som fra gammelt av tilhørte Jonsten, ble felleseie for begge gårdene.

Deling av Jonsten
Anders Olsen kjøpte denne delen av gården og førte opp ny bebyggelse. Hovedbygningen var 2. etasje på hovedbygningen på nedre Jonsten som da ble flyttet hit. Anders var også organist i Råde kirke. Han solgte 1833 gården til Ole Christoffersen, sønnen på nedre Jonsten, men Anders ble boende på gården og kjøpte den tilbake 1862. Hans sønn, Vilhelm Andersen ble eier 1866. Han drev også gjestgiveri og skysstasjon på gården og var også organist i Råde kirke.

Vilhelm var ugift og en nevø, Villads Hansen Haugesten kjøpte gården 1889. Han kjøpte 1904 også til en del av Haug, Fjøsbingen som siden har hørt til gården.

Sønnen Karl Jonsten overtok 1925 og hans sønn Jens Johnsten ble eier 1965. Nåværende eier er Knut Erik Halvorsen.

Ved omlegning av Rv-118 og utbygning av E6 omkring 1970 ble gårdens skau oppstykket og det som ble liggende mellom Rv-118 og E6 er utlangt til industri, hvor Volvo og Smart Club nå holder til. All bebyggelsen på gården er fornyet etter 1970.

JOHNSTEN 2006
Gården består av hovedhus med to separate boenheter. Videre er det på gården en stallbygning med 9 store bokser, undersøkelsesboks, salrom og forrom.

Det er to vognskjul på gården. Det ene vognskjulet inneholder verksted/smie med korntørke. Det andre vognskjulet fungerer som lagerrom for redskap og liknende.
Totalt er gården på 220 daa dyrket mark og 130 daa skog.

POSTRØVERIET I JONSTENBAKKEN
Natten mellom 28. og 29. oktober 1816 kjørte den 19 år gamle Hans Johannesen fra Rygge posten fra Halmstad mot Fredrikstad. Med i posten var lønningene til garnisonen i Fredrikstad.

I Jonstenbakken kastet en mann i lang sid frakk seg på kjerra. Kommanderte han til å kjøre vekk av veien og et stykke inn i skauen. Her fikk Hans et par slag i hodet så han ble liggende. Mannen spente hesten fra og bandt den til et tre. Så sprettet han opp postsekken og fylte lommene med de pengepakkene han fikk plass til. Resten som lå i to poser gravde han ned under et tre og dekket over med mose.
Mannen som utførte røveriet var Brede Nord. Tidligere soldat og nå høker og brygger for garnisonssykehuset i Fredrikstad. Han hadde gjort seg kjent med når lønningene til garnisonen ble sendt. 1. desember året før hadde han utført et lignende røveri på skauen mellom Kambo og Moss. Da var utbyttet 2400 riksdaler.
Brede Nord hadde gått fra Fredrikstad om ettermiddagen den 28. oktober. Tatt med seg en pistol og en orepeis (et slagvåpen med bly i enden). Han møtte først posten på skauen ved Bjølsund i Rygge, men postmannen der hadde pisket på hesten og kommet seg unna og fram til Halmstad, der Hans Johannesen tok over.

Det vakte stor oppstandelse i Fredrikstad da røveriet ble kjent og det ble igangsatt en omfattende gransking. Mistanken rettet seg snart mot Brede, som nektet hardnakket, men kryssforhør av kona og en søster av Brede bragte for dagen opplysninger slik at man gikk til husundersøkelse. Denne bragte for dagen tilsammen 1837 riksdaler som var gjemt på forskjellige steder. Det ble også funnet kuler som passet til en pistol som var funnet om morgenen av to kvinner ved ransstedet og som Brede hadde mistet.

Brede ble dømt til «å ha forbrudt sitt liv til steile og hjul» og han tilsto tilslutt ugjerningen. Høsten 1817 ble han henrettet på Mosseskauen, der det første postrøveriet fant sted.
Pengene som Brede gjemte på Jonstenskauen er offisielt aldri funnet.
Brede må ha vært en utholdende kar som gikk fra Fredrikstad til Bjølsund på ettermiddagen, greie å følge posten tilbake til Jonsten, for så gå tilbake til Fredrikstad i løpet av natten.
Postføreren, Hans Johannesen ble senere gift med en datter på Haug og flyttet til Ørmen. En sønn Johannes Hansen ble husmann på Granerød under Musangen og han var far til Olaves Hasledalen.

© 2017 Johnsten.no